Frøets hukommelse om blomst I–III

serie 1–3
2012
olje på lerret
61,5 cm × 51 cm


Frøets hukommelse om blomst I–III

II Det firefoldige

Det firefoldige II

Billedrommet er merket opp som en avgrenset firkantet flate. Jeg har sett for meg et sted med midtpunkt, hjørner og himmel­retninger, slik et utbrettet bønneteppe kan være det. Et orienteringsmiddel. En mandala.

Det handler om å tegne et kart i det ytre som sammenfaller med noe i det indre menneske. Når den ytre og den indre virkelighet er i overensstemmelse, viskes grensen mellom dem ut.

Rødt og grønt står motsatt hverandre innenfor fargesirkelen. De kan derfor ikke blandes uten at begge mister fargen sin i den andre, men som samstemte i et bilde, tenner de hverandres glød og egenart.


I Søvnen 

For vi ønsker ikke å bli avkledd, men påkledd, så dette dødelige kan bli oppslukt av livet.
2 Kor 5, 4

Søvnen I

Motivet er blomstring som det indre, skjulte livets tilsyne­komst i det ytre. Usynlig og hemmelighetsfullt bæres blomsten fram gjennom hele prosessen fra frø til røtter, stengler, forbi bladverk og opp i lyset. Det hele har noe av åpen­baringens under ved seg.

Mester Eckhardt minner oss om å bli den du er.

Andre Bjerke skriver i Tingenes lengsel : «og sang er lerke-eggets skjulte glede».


III Tornekronen

Tornekronen III

Bildet viser den etterlatte tornekronen og det tomme korset i blomstring etter Jesu Kristi oppstandelse. Blomstring på døde grener er et gammelt motiv, og tegn på livets seier over døden.

Både tornekronen og korset er uuttømmelig rike som bilder på forbindelsen mellom motsetningene nedverdigelse og opphøyelse, nederlag og seier, selvfornektelse og selv­bekreftelse.

Det svarte, mørket, er som et forlatt bakteppe. Det grønne og det røde er spent opp foran som et nytt lerret, en ny kledning. Røde blomster brukes for å utrykke medfølelse og fellesskap i smerte og sorg. Grønt kan minne oss om fortsettelse, naturens gang og ny vekst.

Det røde i bildet skjærer i det grønne. Jeg har følt det som sår som gror og heles.