Menneskeblomsten 1–4

serie 1–4
2014
arbeid på papir
33 cm × 23 cm


Menneskeblomsten

La våre henders nakne tre få blomst og blader.
Svein Ellingsen i salmen «Vi rekker våre hender frem»

På morgenkvisten. Det er så stille i hagen at jeg blir sjenert. Trærnes ytterste kvister berører himmelen. Den siste grenen er den yngste kvisten. Der er det knopper. Du er ung hver morgen og gammel hver kveld.

Det meste av tiden var jeg i hagen. Så sier Gunnhild: «Eva, du er mer opptatt av blomster enn av mennesker.» Jeg merket at mennesker og blomster hadde begynt å gå i ett for meg. Blomster ble mennesker, og mennesker ble blomster.