Forord til katalogen «Såkornet» 2012

Skrift og bilde

Kirken og kunsten har vært uatskillelige gjennom kristenhetenes historie. Bilder har blant annet vært brukt til å fastholde bestemte øyeblikk i bibelhistorien, for å presentere vesentlige mennesker for oss, og som del av liturgien.

Vi kan skille mellom bilder som er skapt som vinduer, og de som fungerer som speil for menigheten, tilskueren. For eksempel er øst-kirkens ikontradisjon å vise vinduer inn til det hellige. Vinduer som du kan åpne deg for.

Oslo domkirke er rikt utsmykket. Arkitekturen, interiøret, glass-vinduene og takmaleriene omgir oss og er i praksis en del av alt det som skjer inne i kirkerommet.

Et jødisk ordspråk sier at sabbaten har bevart jødene mer enn jødene har bevart sabbaten. Noe liknende kan sies om billedkunsten i kirken. Vi har det, og vi bruker det, men legger ikke så mye merke til det.

Når jeg skriver tekster til bilder eller en utstilling, prøver jeg å bruke ord som framkaller en verdi heller enn å forklare.

Om utstillingen

Den samlende tittelen er Såkornet.

En liten rød blomst er igangsetteren, det første som skjer i hvert motiv. Den er «byggestein» og et bilde på hvert enkelt menneskes forvalter-ansvar i kirken og verden som «levende steiner» (1 Pet 2, 4–5).

Tanken er også at alle blomster bærer i seg og viser fram noe av underets og åpenbaringens hemmelighet. Blomsten er alltid så overraskende ny og annerledes enn resten av planten.

Bildene er frie ornamenteringer rundt grunnleggende mønstre og kristne tegn. Ordet mønster er forbundet med ordet monstrare, som betyr å vise en opprinnelig orden som deretter kan være et forbilde for etterfølgelse i kunst eller handling. Mønsteret kan sees som en fader-form. Dette utrykkes også i det franske ordet patron og det engelske ordet pattern.

Et gjennomgående tegn er korsformen. Den representerer blant annet et her og nå, møtestedet mellom det horisontale, jorden, og det vertikale, himmelen. I denne betydningen er øyeblikket hellig fordi det faktisk er det eneste stedet Gud kan nå deg.

På en todimensjonal billedflate kan det skapes forestillinger om samtidighet på tvers av alminnelig tankegang om rekkefølge, tid og stedbundethet.

Ordet kosmos og ordet smykke har samme rot. Antagelig ment som konsentrisk lov, orden og opprettholdelse i motsetning til kaos.

Arbeidsmetoden min er å finne motivets utgangspunkt og deretter forme fra dette mot ytterkantene. Grunnkartet har jeg i hodet, utførelsen er frihåndsarbeide. Dette gir bildene et preg av vekst og utvikling.

Jeg prøver å forenkle uten å redusere. All forenkling har et briste- eller bærepunkt der det gjenkjennelig og vesentlig blir borte. Når det bærer, styrkes motivet og blir tydeligere.

Bla igjennom katalogen til «Såkornet»